Early skafferiet

Noen må holde hjulene i gang 
Noen må holde hjulene i gang 

 

Tro det eller ei, men det er faktisk ikke alle som har ferie når alle andre har det.

Read more
Drømmen om midsommer
Drømmen om midsommer

 

Finnes det noe vakrere enn Skandinavisk midsommer? Lyset, lange netter, blomstene, luktene, magien, håpet om en lang og varm sommer… er det ikke dette vi gleder oss til hele året? 

Read more
Glade maidager
Glade maidager

 

Før jeg flyttet på landet, bodde jeg i byen. Da var våren en eneste stor fest! Glade maidager fra början til slut. Jeg gledet meg til mai hele året!

Read more
Jula varer helt til påske 
Jula varer helt til påske 

 

Til tross for at vi fremdeles har grangirlandere hengende på låven og det er opptil flere grantrær rundt omkring på gården, snøen atter en gang ligger rekordlenge og undertegnede er selverklært juledronning, kan jeg med sikkerhet si at julen ikke varer helt til påske.

Read more
Joda, våren kommer -selv på Helgøya! (only in Norwegian)
Joda, våren kommer -selv på Helgøya! (only in Norwegian)

 

Nå er det håp! Det er nesten så jeg ser krokusen spruter opp av bakken og bjørka har fått et snev av grønne museører. Og solen; den varmer ihvertfall mye mer enn for en måned siden. 

Read more
Februar; morsom og kort (for Lev Landlig)
Februar; morsom og kort (for Lev Landlig)

Februar er over før vi sukk for oss, kort som den er. Det gjelder å nyte idyllen!

Read more
Endelig et nytt år!
Endelig et nytt år!

 

Julen er over, den er sirlig ryddet bort i kasser, esker, kister og skap, all den hjemmelagede maten er spist opp og det er på tide å tenke i andre baner. Spørsmålet er hva? Finnes det et liv utenom jul? 

Read more
Det er ikke jul før lille julaften
Det er ikke jul før lille julaften

Noen er mer opptatte av julen enn andre. De tenker på jul allerede fra september og spiller julemusikk fra 1. november. De gleder seg til kakebakst, brødbakst, gaveinnpakking, sølvpuss, kjøttrullaging og julestri døgnet rundt. Slik som undertegnede for eksempel.

Read more
Embrace the autumn
Embrace the autumn

I can´t think of a better way to enjoy the autumn than to have a picnic outside in all the glory! 

Read more
The light
The light

I have always searched for moments. For goose bumps experiences. For everything that gives life the little extra. Im a collector! 

Read more
Back to articles

Drømmen om midsommer

06.08.2019
Drømmen om midsommer

  Finnes det noe vakrere enn Skandinavisk midsommer? Lyset, lange netter, blomstene, luktene, magien, håpet om en lang og varm sommer… er det ikke dette vi gleder oss til hele året? 

Etter å ha bodd en stund på Hedemarken, har jeg lært meg at det sjeldent brukes store ord. Når en fra andre steder i landet roper at noe er "heeeelt fantastisk!" med falsettstemme og tårer i øynene, sier en fra Hedmark, med samme mening, med et like rolig stemmeleie som om de skulle spørre naboen om å få låne litt sukker: "det er brukbart". 

Selv er jeg veldig entusiastisk når jeg synes noe er bra og klarer da ikke å la dét gå upåaktet hen. Det tok derfor litt tid før jeg forstod at disse sindige og noe mindre entusiastiske Hedemarkingene, bare var slik fra naturens side. 

For endel år siden ble jeg invitert til en låvefest på Nes i Ringsaker midsommeraften. På fastlandet rett ved Helgøya. Jeg hadde ikke vært noe særlig på denne kanten av landet før og ble komplett lamslått av det vakre, yndige og frodige landskapet som møtte meg. Enorme jorder, frodige Mjøsa og gigantiske gårdsbygninger, vakre farger og landlig idyll; alt kledd i sin vakreste midsommerdrakt. Jeg kledde meg i kjole, tresko og skaut, som seg hør og bør på låvefest, tenkte jeg. Lite visste jeg at denne kvelden skulle bli brikken som la føring for resten av mitt liv. I dét jeg gikk inn i hagen der velkomstdrinken ble servert, møtte jeg umiddelbart blikket til den kjekkeste mann med de blåeste øyne jeg noen gang hadde sett. Bonde på heltid og odelsgutt på en av Norges største og eldste gårder, skulle det vise seg. Ikke for at dét var til hans fordel. Jeg hadde jo aldri drømt om å bo på gård. Jeg var byjente, jeg likte livet mitt i Oslo og hadde ingen umiddelbare planer om å gi slipp på det. Men pipa fikk raskt en annen lyd. Da jeg kom tilbake til Oslo og ikke klarte å tenke på annet enn Han, kalkuner, traktor og Helgøya, forstod jeg at livet på landet kanskje ikke var så urealistisk allikevel. 

Det var nemlig ikke bare mannen jeg forelsket meg i, men også omgivelsene. Altså, har du ikke vært på Helgøya, så kom deg dit! Det er ikke uten grunn at navnet betyr "den hellige øy", at Peder Balke malte mange motiv herfra og at gården vår, Hovinsholm, tidligere ble brukt som et sted for gudedyrkelse. Jeg ble slått i bakken og var solgt så og si på flekken. 

Med det ene fulgte det andre. Jeg slapp alt i Oslo, flyttet til gards og vipps var vi foreldre til tre jenter og jeg etterhvert driver av Skafferiet, som skulle vise seg å bli kanskje Norges best besøkte gårdscafé. Jeg gjorde meg selv til ei landlig gardskjerring fra byen med tresko og skaut og mitt levebrød har blitt å selge det gode liv på landet til folket. Hit kan du komme for landlige opplevelser, ikke bare sesongåpen hagecafé om sommeren, men også workshops, marked, middager og gruppeselskap hele året. 

Det er ikke mange årene siden besteforeldrene til mannen min hadde en tjenerstab her. Gartner, gårdsbestyrer, kjøkkenfolk. Og for å si det slik: huset er så stort at det egentlig skulle vært en selvfølge at det fulgte med minst én butler, om ikke annet. Under spisestuebordet, ved det som nå er min plass, er det en ringeklokke som går til kjøkkenet. Trykker man på den, ringer det så høyt at det trolig høres til Hamar. Da min manns mormor var husfrue her, ble denne brukt for å kommunisere med kjøkkenpersonalet. Jeg bruker den også. Stadig vekk. Forskjellen er at det nå ikke kommer noen! Vi må pent gjøre jobben selv, både ute og inne. 

Til tross for mye jobb og en livsstil som er for spesielt interesserte, slår det meg fremdeles, hver eneste dag, hvor uendelig vakkert det er her. Det er bare noe med lyset, årstidene og det uendelig vakre landskapet som bergtar meg igjen og igjen. Det høres ut som en klisjé, men det er sant. Og som om dét ikke skulle være nok, så tenker jeg at mannen jammen holder seg godt han også! Så her er jeg fremdeles da, midsommer etter midsommer, og synes livet er helt brukbart.