For ca 4-5000 år siden kom de første menneskene til Helgøya. Allerede lang tid før Norge ble samlet til ett rike, ble Helgøya sete for Hedmarkskonger og på Hovinsholm (Hovin) ble det bygget et fylkeshov for hele Hedmark. Øya fikk navnet Eyin Helga, som betyr den hellige øy.

Fram til år 1202 var Helgøya krongods (tilhørte kongen). I år 1202 ga baglerkongen Inge bort Helgøya til biskop Pål på Hamar. Håkon Håkonssen vil ha tilbake øya og i 1237 går øya tilbake til kongen. Han plasserer sin betrodde mann på Hovin og etterhvert utvikler gården seg til et adelsgods.

Ca 1345 blir Helgøya av kong Magnus Eriksson gitt til Mariakirken, det kongelige kapell i Oslo. Fra denne tiden er det to som får sine inntekter fra Helgøya, nemlig adelsslekten på Hovin og Mariakirken.

Baldishol-teppet er et kunstverk som de fleste kjenner.
Det henger i dag i Kunstindustrimuseet, og betraktes som museets edleste klenodium. Teppet kom for dagen i 1879 da gamle Baldishol kirke på Baldishol gård ble revet. Man fant det som isolasjonsmateriale under gulvet. Dit var det kommet fra kirken som opprinnelig hadde stått på Hovinsholm gård. Det har stått både kirke og kloster på Hovinsholm.

Hovinsholm gård har 1100 mål dyrket mark og 700 mål skog. Produksjonen består av poteter, korn og kalkuner